Typer svindel

finn ut mer om typer svindel

Svindlere vinner tilliten din, og stjeler så pengene dine.

De bruker alle metoder for å kontakte ofre – telefon, post, e-post og Internett. De får deg til å stole på dem. Og når du er på kroken, ber de deg om penger, og så tar de pengene og forsvinner. Scenarioene de bruker for å lokke deg, endrer seg kontinuerlig. Men du kan beskytte deg selv, vennene dine og familien din ved å ha kunnskap om de vanligste formene for svindel.



Forhåndsbetalte gebyrer / forhåndsbetaling:
  Du blir bedt om å sende penger for å betale et gebyr for et produkt eller en tjeneste på forhånd 

Mystery shopping:  Noen tar kontakt med deg med en jobbmulighet for å sende penger gjennom en pengeoverføringstjeneste og evaluere tjenesten

Overbetaling:  Du mottar en sjekk med en høyere verdi en den avtalte prisen, og blir bedt om å sende tilbake overskytende midler ved bruk av pengeoverføring – men sjekken er falsk

Jobbmulighet:  Du blir bedt om å sende penger for en jobbmulighet du har akseptert

Lotteri/premie  Du blir varslet om at du har vunnet et lotteri / en premie, og må sende penger for å motta det du har vunnet

Leie av eiendom  Du er interessert i å leie en eiendom, og blir bedt om å sende penger av grunner som virker rimelige – men eiendommen er ikke ekte

Nødssituasjon/besteforeldre: Du blir bedt om å sende penger til en venn eller et familiemedlem på grunn av en nødssituasjon

Netthandel:  Du blir bedt om å sende penger for å betale for et produkt, en auksjonsartikkel eller en tjeneste annonsert på Internett

Forhold:  Du møter noen på Internett, utvikler et forhold til dem, og blir bedt om å sende dem penger

Falsk sjekk:  Du mottar en sjekk, og blir bedt om å sende deler av summen tilbake, av hva som virker som legitime årsaker – men sjekken er falsk
 


 

Typer av svindel


Forhåndsbetalte gebyrer / forhåndsbetaling
                                                                                        ^ til toppen

 

    Svindlerne utgir seg for å være representanter for falske låneselskaper, og bruker dokumenter, e-post og nettsteder som ser ekte og legitime ut. De forlanger at gebyrer forhåndbetales før de godkjenner lån. Forbrukerne betaler, men lånene går aldri gjennom. Svindlerne har forsvunnet, og de endrer gjerne navnet på «virksomheten» ofte for å unngå strafferettslig forfølging. 

    Dette er én variant av en svindel som kalles «forhåndsbetalte gebyrer» eller «forhåndsbetaling». Svindlerne kan også lokke til seg ofre med løfter om investeringer eller arv i bytte mot gebyrer. Uansett bunner alt ut i samme tema: Ofrene betaler til noen i påvente av å motta noe av høyere verdi, og får deretter lite eller ingenting tilbake.

    Se også svindelen falsk sjekk.


Mystery shopping                                                                                                     ^ til toppen

    Mystery shopping-svindler er populære blant kriminelle som retter seg mot nettsteder med jobbmuligheter. Konseptet er enkelt: Svindlerne sender ofrene sjekker, og ber dem bruke midlene for å «evaluere» Western Unions pengeoverføringstjeneste. Ofrene sender så pengene, før de finner ut at sjekkene blir avvist, og at de selv er ansvarlig for å betale tilbake sjekken.

    Se også svindlene falsk sjekk og jobbmulighet.


Overbetaling                                                                                                            ^ til toppen

    Ved overbetalingssvindler spiller svindleren rollen til kjøper, og ofrene er selgere av produkter eller tjenester. «Kjøper» sender selgeren en sjekk som ser legitim ut, gjerne fra en velkjent bank, med en sum som er høyere en den avtalte prisen. De finner på en unnskyldning for denne overbetalingen, og ber selger løse inn sjekken og overføre overskytende midler. Flere uker senere finner offeret ut at sjekken var falsk, men de må da betale banken tilbake for pengene de overførte.

    Se også svindlene netthandel og falsk sjekk.


Jobbmulighet                                                                                                              ^ til toppen

    Jobbmulighetssvindler starter vanligvis med et tilbud som er for godt til å være sant: Jobb hjemmefra og tjen titusener i måneden – helt uten erfaring. Det ender med at forbrukeren mister «jobben» og taper pengene. Det finnes vanligvis tre mønstre for dette:

    1. Svindlerne later som om de er nye «arbeidsgivere», og sender ofrene en sjekk for å dekke oppstartsutgifter, som kontorrekvisita. Ofrene løser inn sjekken, kjøper det de trenger, og sender det som blir til overs tilbake til svindleren. Flere uker senere finner de ut at sjekkene er falske, og de må dekke hele beløpet selv.

    2. Svindlerne later som om de er «ververe», og tilbyr garantert ansettelse, eller de er «arbeidsgivere» med jobbtilbud hvis ofrene betaler for ting som kredittsjekker eller søknads- eller rekrutteringsgebyrer. Ofrene betaler, men jobben de ble tilbudt blir det aldri noe av.

    3. Svindlerne later som om de er representanter for en «bedrift», og ønsker sensitiv personlig informasjon og/eller økonomisk informasjon fra ofrene, med påstanden om at de gjør kreditt- eller bakgrunnssjekker. Målene blir senere ofre for identitetstyveri.

    Se også svindlene mystery shopping og falsk sjekk.


Lotteri/premie                                                                                                           ^ til toppen

    Svindlene lotteri og premie følger to lignende mønstre:

    1. Offeret får en uønsket oppringning, e-post, brev eller faks fra noen som påstår at de jobber for en statlig etat eller representerer en velkjent organisasjon eller kjendis, og forteller dem om at de har vunnet masse penger eller en premie. Svindleren vinner offerets tillit og forklarer at offeret først må, for å kunne motta det de har vunnet, sende et lite beløp for å betale administrasjonsgebyrer eller avgifter. Offeret sender øyeblikkelig summen i henhold til disse instruksjonene, men mottar aldri det de har «vunnet», og mister i tillegg alt de betalte for «gebyrer og avgifter»."

    2. Ofre får en uønsket sjekk eller postanvisning og beskjed om hvordan de deponerer pengene, og sender øyeblikkelig litt av beløpet tilbake for å dekke administrasjonsgebyrer eller avgifter. Flere uker senere finner ofrene ut at sjekkene er falske, men de har allerede sendt penger for å dekke «avgiftene», og disse får de ikke tilbake. De er også bundet til å betale tilbake banken for penger de har tatt ut.

    Se også svindlene forhåndsbetalte gebyrer / forhåndsbetaling og falsk sjekk.


Leie av eiendom                                                                                                         ^ til toppen

    Sofistikerte svindlere bruker Internett, spesielt nettsteder med gratis salgsannonser, for å finne intetanende eiendomsofre. Leie av eiendom-svindler gjennomføres vanligvis på én av to måter:

    1. Leietagere leter etter et hus eller en leilighet å leie, og blir svindlet av en «eier».Ofrene finner en eiendom i et bra område til en god pris. Annonsen ser legitim ut, så de begynner å kommunisere med «eieren», vanligvis via e-post. «Eieren» sier at de får eiendommen hvis de sender penger for å dekke søknadsgebyr, depositum osv. De sender pengene, og hører aldri fra «eieren» igjen.

    2. Eiere leier ut hus eller leilighet, og blir svindlet av en «leietager».«Leietagere» tar kontakt med utleiere, vanligvis via e-post, og uttrykker interesse for å leie huset eller leiligheten. Svindlerne sender så en sjekk med depositum, men avbryter så avtalen. Ofrene sender så pengene tilbake, men finner ut at sjekken var falsk.

    Se også svindlene netthandel og falsk sjekk.


Nødssituasjon / besteforeldre                                                                                         ^ til toppen

    Nødssituasjonssvindler spiller på folks følelser og ønske om å hjelpe andre i nød. Svindlere later som om de er ofre, og finner på akutte situasjoner som «jeg har blitt arrestert», «jeg ble ranet» eller «jeg er på sykehuset», og retter seg mot venner og familie med akutt behov for hjelp og penger.

    Nødssituasjonssvindler skjer i alle slags former og størrelser. Ved besteforeldre-svindelen tar svindlere kontakt med eldre og later som om de er barnebarn med akutt behov for penger. Ved en sosialt nettverk-svindel hacker svindlere kontoer på sosiale nettverk, og ber så vennene på den hackede kontoen frenetisk om penger og kommer med påstander om skader, arrestasjoner osv.De gjør også det samme ved å hacke e-postkontoer. De benytter informasjonen i disse kontoene til å besitte nok personlig informasjon til å få forespørslene til å virke legitime.


Netthandel                                                                                                     ^ til toppen

    Ved netthandelsvindel søker svindlerne ofre som byr på artikler på nettauksjoner. Dette forekommer vanligvis på to forskjellige måter:

    1. Offeret vinner budrunden, som vanligvis er en bløff eller falsk, og blir fortalt at selger kun godtar pengeoverføringer som betaling. Selger ber kjøper sette transaksjon i et fiktivt navn, eller navnet til en de kjenner. Svindleren overbeviser offeret om at dette beskytter pengene frem til varene eller tjenestene er mottatt. Selgeren oppretter så en falsk ID for det fiktive navnet, og avhenter midlene. Varene ankommer aldri.

    2. Den andre varianten er at den opprinnelige auksjonen er ekte, men offeret vinner ikke budrunden. De blir senere kontaktet av en annen part med tilbud om å selge samme artikkel under lignende vilkår, og blir bedt om å overføre pengene som betaling. Pengene blir sendt, men mottaker får aldri varene.

    Se også svindlene overbetaling, leie av eiendom og falsk sjekk.


Forhold                                                                                                             ^ til toppen

    Forholdssvindler starter enkelt: Mann og kvinne møtes på Internett. Forholdet utvikler seg: De utveksler e-post, snakker på telefonen og utveksler bilder. Til slutt planlegger de å møtes, kanskje til og med å gifte seg. Etter hvert som forholdet blir dypere, begynner ting å endre seg. Han ber henne overføre ham penger, siden han trenger busspenger så han kan besøke en syk onkel. Den første overføringen er liten, men forespørslene fortsetter å komme, og vokser. Datteren hans trenger en livsviktig operasjon, han trenger flybillett for å komme på besøk, osv. Løftene om tilbakebetaling er bare ord – pengene er borte, og det er han også.


Falsk sjekk                                                                                                                ^ til toppen

    Falske sjekker spiller en sentral rolle i en mengde forskjellige svindler: svindlene forhåndsbetalte gebyrer eller forhåndsbetaling, mystery shopping, lotteri eller premie, og andre. Ofre får en uønsket sjekk eller postanvisning og beskjed om hvordan de deponerer pengene, og sender øyeblikkelig litt av beløpet tilbake for å dekke forskjellige utgifter, som administrasjonsgebyrer eller avgifter. Flere uker senere finner ofrene ut at sjekkene er falske, men de har allerede sendt pengene, og får dem ikke tilbake. De er også bundet til å betale tilbake banken for penger de har tatt ut.

    Se også svindlene forhåndsbetalte gebyrer / forhåndsbetaling, mystery shopping, jobbmulighet, overbetaling, netthandel, lotteri/premie og leie av eiendom.